Slektstreff på Aker Brygge

Vi spiste middag med Gunvor, Oddrun og Arne på Eataly på Aker Brygge i kveld. Det er nemlig vinterferie i Oppland, og mor og sønn er på vinterferie på Nesodden. Villas likte seg godt, og spiste to pizzaer + iskrem. De voksne spiste også godt, men enkeltporsjoner.

Anmeldelsen i DN er streng. Vi likte oss, fikk veldig god service og synes minidessertene var geniale.

Gjenforening i U4

Nå er vi alle samlet igjen. Villas er kommet fra fjellet, der han har hatt fetter- og mormor & morfar-tid. Vi synes han har vokst, og han mener at Afaia har vokst. Amerika-gaver (Obama og Svampe-Bob) er overlevert, og vips, så er Villas over hos Jarle.

Villas sin Vinterferie: Stølen og Hønhuset

Mens jeg var i Brooklyn, var det vinterferie for Villas i Oslo. Den første halvdelen var han og pappa Tor på Stølen i Vestre Slidre, den andre halvdelen var Villas på Hønhuset sammen med mormor og morfar og fetrene Emile og Jonatan fra Halden, samt Gustav fra GT10.

Kveld uten Villas

Full pakke i kveld. Vi dro på Ringen og så en helt fantastisk film sammen med Eline og Gisle. Vals med Bashir. En film som fikk oss til å diskutere hvor den ligger blant de aller beste filmene vi har sett. Slike diskusjoner har man sjelden!

Etterpå gikk vi ut og spiste Midtøsten-mat på Avanos (litt over middels) og deretter hjem til Eline og Gisle for en drink.

Potus og Flotus

Gjetteleken "Hvem er Potus og Flotus"? har herjet U4 og våre omgivelser i et par dager. Veldig morsomt. Men det slår meg at vi kan jo ikke fortelle svaret her. Da går andre glipp av moroa!

Omvendelse

Dette er et historisk bilde. Vår gode venn Peter er den siste vi kjenner som motstrebende fikk seg mobiltelefon. I høstferien hadde han til vår store forbløffelse skaffet seg mobil. Nå, noen måneder senere, har han oppgradert til Iphone. Det gikk raskt, gitt. Han skylder på kona, men det tror vi ikkeno' på. Vi drømmer jo, vi også...

Her er fra sist vi var sammen med Peter, i Kolestrand i høstferien. Peter deltok i vår stigende uro for Alfhild, og var en fantastisk god støtte.

Brooklyn Bridge og hjemreise

Litt leit å reise hjem, men pillen er sukret ved en nydelig spasertur fra Douglass St over Brooklyn Bridge til Manhattan. Dette er Isak, Henrik og Johs' fetter Haralds 18-årsdag, så feiringen begynte med lunsj på italiensk restaurant. Her er bilder fra turen, samt Johs sitt Angry-Face og fiskene i dammen i hagen. De har våknet nå.

Mere PRIO-jubileum

En lang dag på ISA på Times Square. Dagen ble åpnet med paneldebatt, der PRIOs 50 år lange historie ble presentert i lys av betydningen for internasjonal fredsforskning. Dette var svært vellykket og veldig stas. På bildet holder Agnete (for anledningen lydpike) mikrofonen mens Sveinung filmer en kommentar fra Andy Mack.

Dagens lunsj ble inntatt med fem kolleger på Ruby Foo på Broadway. Veldig god crossover asiatisk mat. Alle var svært fornøyde, med unntak av én hovedrett.

Lang kveld i PRIOs tegn

Søndag var vi først på vandring (Ales, Anders, Johs og Agnete) på Lower East Side, i China Town og Nolita. Det ble middag på en søt kafé ved navn BarBossa.

Om ettermiddagen og kvelden var det jobb, bl.a. med jubileumsmottakelse på ISA i New York, med rundt 120 deltakere (mer enn det dobbelte av det vi hadde regnet med). Bra! Etterpå gikk Anders og jeg ut med Gudleiv, en av dem som skriver PRIO-historien. Vi spiste nydelig italiensk mat på ReSette på 45. gate/7 West.

Isak-Nytt

Etter mange iherdige forsøk, er her et bilde der vi tror Isak ikke skjærer grimase. Veldig hyggelig med Isak, der vi ses litt mer enn på mange år. En fin kar med spesiell interesse for sære t-skjorter.

Skandinavisk meny på Manhattan

I dag har jeg vært på redaksjonsmøte i Security Dialogue på Times Square (men plakaten på husveggen er visst ikke til ære for alle fredsforskerne som har inntatt byen), mens gutta hjemme i Oslo har reist til fjells (Stølen). Etter redaksjonsmøtet var det "skandinavisk" middag på restauranten Aquavit på 55. gate. En selsom opplevelse. Er det jeg som har blitt veldig kritisk? Jeg ble i alle fall veldig skuffet, og det var ikke så mye skandinavisk ved det hele. Ikke godt nok, synes jeg. Det er dessuten helt klart at utlendinger ikke liker akevitt. Heller ikke de som liker brunost.

Fredagslunsj på Manhattan

Her drikker Ales en Mimosa (Champagne med appelsinjuice) på den svært hyggelige Cafe Gitane (242 Mott St) på Manhattan. Vi spiste også en nydelig salat, med grønne linser, avocado, varmrøkt ørret, tranebær, frisk spinat - med balsamico-vinagrette. Den var så god at Ales og jeg har rekapitulert den for kopiering!

Vårfornemmelse i Brooklyn

I dag har vært en deilig fridag i Brooklyn, med avstikker til Manhattan. Nydelig og vårlig, og en fin oppladning til arbeidsdagene som begynner i morgen. Ales & co har det flott i Brooklyn, og alle guttene er solstråler på hvert sitt hvis.

Bestjålet?

I løpet av dekkskiftekaoset lørdag, ser det ut som om jeg er blitt frastjålet både bankkort og kredittkort. Det verste er at den eneste forklaringen jeg har, er at det må være en av de mannlige ridderne som ville hjelpe. Litt av en kontrast, i så fall! En snill tyv? Eller en tyvaktig hjelper? Alt ble sperret i dag morges, og nye kort er bestilt. Alle fingre krysses for at jeg har kortene på onsdag. Torsdag morgen reiser jeg jo til USA...

I dag har halve dagen gått med til dette. Men nå har bilen nye dekk, takket være Øivind's Dekk & Bil (sic!) og jeg er beroliget mht USA-turen, for Ales kan leke bank om det trengs.

Krigsfilmer

I løpet av to dager, har vi sett både Max Manus og Flammen og Citronen. Det er nok den siste som går av med seieren for oss. En langt sterkere film, mer universell, og nærere. Det var U4-dommen! Men begge filmene er høyst severdige, og med flotte skuespillere.

Frustrert hverdag

I går fikk Agnete et punktert dekk i fanget, og lyktes på ingen måte i å få skiftet det. Først var det litt pinlig, men det viste seg å være mission impossible. I vår bil viste det seg at reservedekket ikke på noen måte lot seg frembringe. Det hadde rustet fast. Tor har brukt flere timer på å få løsnet det. "Another piece of superb French engineering".

Men det snør og det snør, og det snør. Det er strevsomt, men så utrolig vakkert!

Snø, krig og rosinboller

Lørdag med mye action. Skitur, punktering, Max Manus på nye Ringen kino (med Vendela) og så hjem til fersk suppe i U4. Mens vi var på kino hadde Villas og Chantal bakt boller. Og ryddet opp. Veldig flinke barn og fin kveld. Men vi var litt slitne, og sengen lokker tidlig.

I Valdres i helgen

Jeg og pappa har vært på hytta i helgen. Der gikk vi mye på ski. Der har jeg tatt ganske mange bilder med mobilen min, og jeg oppdaget at de blir veldig fine.
Det bildet dere kan se til venstre er et av de.

Fra erkjennelse til oppfinnelse

Erkjennelsen er gammel: Det behøver ikke være stygt, fordi om det er praktisk.

Det tok likevel forbløffende lang tid før dette trengte gjennom hos produsentene av denne nyttegjenstanden.

Det skjedde først i utlandet, og det har foregått privatimport.

Nå er det kommet til Norge, nærmere bestemt til en kjellerforretning ved moskeen på Grønland.

Hva snakker vi om?

Vi snakker om pene voksduker!

Agnete og havmannen

I tillegg til Akersberget (se nedenfor), har jeg den siste uken også vært på Nodee og på gode gamle Klosteret i Fredensborgveien. Nodee er populært og ikke overraskende veldig bra. Smekkfullt på en mandag og høy Vestkantfaktor og Vossvann. Hjemmesiden er litt irriterende, men det får være underordnet (online bordbestilling fungerte strålende). Klosteret ble i grunnen valgt fordi det lå i nærheten av jobben og hadde mandagsåpent, men overrasket med deilig mat og utmerket service. Man tror liksom at kvaliteten skal synke fordi steder har vært i drift i mange år...

Og av disse tre (Nodee, Klosteret og Akersberget) er det til min store overraskelse Klosteret som går av med seieren: Hyggelig, deilig mat, gode vinråd, ikke oppjaget eller jålete, perfekt akustikk for en jobbsamtale (ingen problemer med å høre hverandre, man merker nabobordene, men de forstyrrer ikke).

Jeg er i den heldige posisjon at jeg har spist middag med alle sisterunde-kandidatene til direktørjobben på PRIO. Derfor denne uvanlige restaurantaktiviteten. Lurer på om jeg skal bli sånn anonym restaurantanmelder i mitt neste liv? Spalten skal hete Agnete og havmannen. Havmannen skal alltid ta seg av fiskemenyen. Noen bud fra hovedstadspressen?

Udødelige helter

De store heltene i U4 denne vinteren, er gode gamle Brødrene Dal. Villas er drivende i dette, men det er ikke fritt for at det er et hyggelig gjensyn for oss gamle også. Villas skjønner ikke helt hvorfor det er morsomt med korrekturlakk på laptop-skjermen (2005-produksjonen Karl XIIs gamasjer), men stort sett er dette ganske så tidløst.

City delights

I dag reiste Villas alene med buss til byen. Villas og Agnete gikk laaangsomt mot Nationaltheatret, og på veien ble det nye klær og ny mobil (den gamle har vært borte siden september). Så nå er Villas tilbake med mobil. På National møtte vi mormor, og da ble det Hakkebakkeskogen med påfølgende kafébesøk. Villas tok trikken til Trikkesløyfa og gikk hjem derfra. Mens han sendte sms'er.

Noe entartet, dessverre

Jeg har gledet meg til å teste den nye restauranten Akersberget nederst i Telthusbakken. Daglige turer forbi på vei til jobb har lenge vist et spennende og digert oppussingsarbeid, og en dag i fjor høst lå restauranten der. Nå er stedet testet. Ivrig og kunnskapsrik betjening til tross: Dette var noe entartet. Særhetene i menyen var litt skremmende, og simpelthen ikke godt nok til å forsvares. Avisomtalene er imidlertid stort sett strålende, så jeg må tilbake og teste en gang til: Dette entusiaststedet må få en ny sjanse, kanskje neste gang de skifter meny?

First the Nazis came…

A poem from 1946

First the Nazis came…

First they came for the communists, and I did not speak out — because I was not a communist

Then they came for the socialists, and I did not speak out — because I was not a socialist

Then they came for the trade unionists, and I did not speak out — because I was not a trade unionist

Then they came for the Jews, and I did not speak out — because I was not a Jew

Then they came for me — and there was no one left to speak out for me

Martin Niemöller (1892—1984), Protestant pastor and social activist

Salong på Torshov

I kveld var vi på premieren på et flott stykke på Torshov: Salong av Goksøyr og Martens, med en herlig næsning - Ågot Senstad i hovedrollen som Vestkantfrue. Vi snakket etterpå om hvor lite norsk overklasse er parodiert. Russisk, fransk og engelsk overklasse har vi sett og lest utallige kritikker, parodier og beskrivelser av. Men den norske? Vel, dette var et godt bidrag! Vi spiste pasta i GT10 etterpå.

Far og sønn

Fant noen gamle bilder av Tor. Jeg tror de er fra 1969. Tor er nok noen år eldre enn Villas på disse bildene, men farskapet kan det ikke være tvil om.

Her er noen flere bilder fra Kolestrand ca 1969.

Leksehelten

Den andre uken på skolen går det litt bedre. Til og med så bra at Villas her gjør hele ukens lekser på en kveld.

Men: Finn to feil...

1. Villas jukser. Han får hjelp av katten.
2. Mor og far får riper i lakken. Denne sittestillingen ved lekselesing var kanskje ikke helt etter boken...

Slutt på julen

Afaia har hele tiden ment at det er tøvete å trekke trær inn i huset. De hører hjemme ute. Dette har hun demonstrert ved å klatre opp i juletrærne og rive ned julepynten. Her deltar hun ivrig i oppdelingen og massakren av det vesle treet som har stått på rommet til Villas. Furu i år. Agnete fikk viljen sin.

Generalen i damelag

Denne karen så vi på Finn Hald-utstillingen, og da vi hentet vår skulptur midt i desember slo det oss at den ville kanskje Vendela og Pascal like. Jeg sendte dette bildet til dem, og i dag sto den der -- på pianoet hos dem. Vendela hadde et lite damelag med fondue i anledningen bursdagen sin.

Det er rart: Det er nesten enda morsommere å tro at noen andre vil like noe, og få rett, enn å falle pladask for noe selv. VELDIG morsomt!

Hardt å begynne på'n igjen

Etter mange sene kvelder og ditto morgener, er det ordentlig hardt å begynne på skolen igjen. Her ble det en ufrivillig middagslur på sofaen.

Sykejul

Vi er nesten klare til å begi oss inn i 2009. Fullt oppmerksomme på at noe av det kjedeligste som finns, er å lese om andres sykdom, spesielt noe så prosaisk som influensa. Men nå er vi glade for at vi faktisk var syke i ferien. Dette er nemlig vanvittig langdryge saker, med flere tilbakefall per pasient. Det kunne fort blitt ille på jobben. Villas surfer glad og fornøyd utenom, og er bare litt snufsen. I dag har han besøk av Sebastian, som er hjemme etter juleferie i USA. Mor er klar for jobb i morgen, far er tilbake i sengen. Lover (nesten helt sikkert) at dette blir siste omtale av vår influensa!

Ting og tang

I dag kom julegaven til Villas: Fargeprinter til rommet. Og så snopte vi et fint gammelt speil, som er akkurat slik vi hadde tenkt oss i gangen. Vi begynner så smått å bevege oss ut av hiet nå. I går spiste vi middag hos Eva og Torbjörn, og det var utvilsomt godt for Villas å treffe andre barn!

Afaia - Hannkatter?

Afaia har fått lysten på hannkatter. Og vi syns hun er for liten til og få kattunger. Derfor har vi funnet ut at ca. to ganger i måneden kan hun få barn og vil derfor ekstra mye ut. Derfor prøver vi og holde henne inne de to dagene..

Dagens kattebilder ;)

Her er bildene jeg har tatt av Afaia i dag. :)

Første dag i 2009

En forkjølet romjul blir avløst av et forkjølet nyttår. Tor og Villas var på nyttårsfest hos Eline og Gisle, mens Agnete måtte holde seg hjemme med nesen i en klut. Vi får håpe at denne sure slutten på 2008 betyr at vi har gjort det meste unna nå som vi er på vei inn i Oksens år.

I dag har Villas og Tor bygget broer til toget.

Märklin modelltog

Je vgog pappa har tatt frem märklin-togene igjen. Her er det noen bilder. :D

Nyttårshilsen

Her er Afaia og min sin nyttårshilsen til alle som leser denne bloggen. Den består av de fineste bildene av Afaia. :)

Her er en lenke til 2008-bloggen vår.