Tilbake i hverdagen

Villas har første skoledag etter svinepesten, og jeg er tilbake på jobb. Tor har svevet lykkelig og fornøyd utenom. Nesten uten å bruke munnbind...

I karantenetiden har jeg arbeidet mye med ny logo & visuell profil for PRIO. Villas engasjerte seg i dette, og hans forslag ser man til venstre. det ble straks sendt til PRIO-direktøren.

To dager i Bergen

Jeg har tatt få, og dårlige, bilder i Bergen. Og det er en skam, for vakrere kan vel ikke Bergen være i slutten av oktober! Høy blå himmel og sol.

To spennende konferansedager med forskning.no på det nye studentsentret på Nygårdshøyden. Bittelitt sosialt ble det også tid til, hos gode venner på Spjeld. En kort visitt hos tante Ingrid og onkel Oleiv ble det også tid til.

Utslitt tilskuer

Jeg har vært 2 dager på medietrening for 7 utrolig dyktige PRIO-forskere. Fascinerende. Jeg er utslitt av å betrakte andres adrenalin i fri flyt, og lurer på hvordan de 7 har det. Jeg tipper de for lengst sover godt og fornøyd. Fornøyde har de grunn til å være, for dette var imponerende innsats!

Hvis noen er på jakt etter en dyktig medietrener, anbefaler jeg Katrine Adair fra Medialøven. Det er fjerde gang vi bruker henne. Hun er svært dyktig, uten å være det minste bøllete.

Sosiale medier...

Har tilbragt dagen på Kunnskapstinget, sammen med mange IT-folk. Tema var sosiale medier, og jeg fikk ble nok en gang bekreftet at jeg vet mye, men ikke nok, om Web 2.0. Veldig spennende og inspirerende, og deilig å bruke en hel dag "bare" på faglig påfyll og inpirasjon. Jeg skal på noe forhåpentlig i samme klasse i Bergen i oktober. Da skal jeg også besøke gode venner, og gleder meg veldig!

Med gutta på Lompa

Jeg var i kveld ved et rent ulykkestilfelle på Olympen restaurant, eller Lompa, som det har hett på folkemunne siden åpningen i 1892. Jeg har nok vært treg i oppfattelsen, men dette er en perle. Anbefales til alle!!

Interiøret og stemningen er en herlig blanding av brun kafé og nattklubb anno førkrigs, lett løftet inn i vår tid. For meg var skyggene fra Olga Barcowa og Thomas Ryer absolutt til stede... (Kodeord: Knut Gribb).

Maten jeg spiste er i absolutt toppklasse (dagens, sto ikke på menyen). Kveite med kantareller, på ordentlig hjemmelaget potetmos. Mmmmm...

Gutta var også lykkelige. Knut spiste det samme som meg, Julien spiste kantarell-suppe.

På toppen av det hele fikk Julien og jeg en rekke inspirerte forslag fra Knut, som står på spranget til et helt nytt lv som medisiner. (Lenken inspirert fra ovenstående litterære bidrag).

Hankø 25-26. aug

Agnete på PRIO-strategi-seminar på Hankø. Gammelt hotell gjenoppstått som SPA.

Men de fleste fredsforskere foretrakk bading i sjøen, spaserturer på øya (forbi Märtha og Ari) eller som Nils Petter, Håvard og meg: En real sopptur, der vi laget utstilling etterpå, med "spiselig", "usikker" og "giftig".

Takket være Nils Petter er jeg i ferd med å overkomme kremle-angsten, og har lært en gang for alle: Ringløs brun fluesopp (spiselig 3-stjerners). Jeg er ikke klar for "Rødnende fluesopp" (spiselig, men nesten helt lik den farlige panterfluesoppen).

Jubileumsblomst

I dag fikk jeg blomster på døren fra jobben. Veldig veldig hyggelig. Og for å være helt ærlig synes jeg også at jeg har fortjent dem. Da er det enda hyggeligere!! Det er så fint å jobbe et sted jeg virkelig bryr meg om.

Pustepause: Jubileumsuken er slutt!

Festen er over. Jeg var på jobben og tok imot Den flyvende tallerken, som tok ned teltene. Her er borddekorasjonene samlet. Søvn og hvile nå...

Hvordan er det med freden i verden?

I dag har vi hatt jubileumsarrangement nr. 8 og 9 på PRIO. Dette har vært dagen da vi har belyst fredens muligheter. Oppslag om dette i Aftenposten i dag, Dagsnytt Atten i kveld og Ny Tid i morgen.

Der fikk jeg uttelling for min tapte pinseferie, der jeg arbeidet med mediene. Tidligere i jubileumsuken har vi hatt oppslag i Dagens Næringsliv, 3-siders portrett med direktøren i Dagsavisen, jubileumsoppslag i Ny Tid forrige fredag og kronikk i VG om Norge i Afghanistan. SÅ fornøyd. Men lite av dette er dessverre på nett...

Vals med Bashir, med 200 gjester

Jubileumsarrangement nr. 7 var filmseminar med Vals med Bashir på Parkteatret i kveld. Tjokka fullt, ståplasser og helt fantastisk film med nydelig dialog mellom Hanne Røislien og Line Fransson (Dagbladet) etterpå. Oslo dokumentarkino var som vanlig en perfekt samebeidspartner, og Uten Oppskrift leverte nydelig pausemat (små sopp-paier). Jeg er stolt og glad.

Mye reklame her, men hver og en og enkelt har gjort en flott jobb, og bidratt til at jeg er lykkelig i kveld!

Villas er på fest-legd hos mormor, morfar er på Kvanne og pappa Tor er på Tobo.

Utstillingsåpning på PRIO & Tors bursdag

I dag var det vernissage på PRIO, her markert med et bilde fra de siste forberedelsene. Vår peispuster ble utlånt til skulptøren Sunniva Krafft, som måtte fjerne fortspor i sanden. .

Sissel og Henning, Tor og Villas, kom til åpningen, og etterpå dro vi til Akersberget og spiste bursdagsmiddag.

Alt har gått bra!

Onsdag kom den kommunale tillatelsen, og i dag tidlig kom helikoptret. Jeg vet ikke mer enn at alt har gått bra. Gutta er på vei hjem, og er visstnok svært slitne, men fornøyde!

Jeg har vært gjest hos Fabian Stang på Rådhuset, sammen med 200 andre, og feiret PRIOs 50-årsjubileum. Med derpå følgende nachspiel på PRIO med Janssons fristelse og øl. Utslitt og lykkelig, etter den første virkelige jubileumsdagen. Alt har gått SÅ bra!

Bilder kommer, fra begge storbegivenheter.

D-Day på Toten

I morgen reiser Tor til Toten for å representere familien på Hovedutvalgsmøte der våre diverse søknader skal behandles.

Mens Tor er opptatt av fundamenter, graving og lafting, er Agnete opptatt av barnesoldater og dødstall i krig. Det stunder mot PRIO-jubileum...

Villas tenker mest på PHP og tennis!

Mere PRIO-jubileum

En lang dag på ISA på Times Square. Dagen ble åpnet med paneldebatt, der PRIOs 50 år lange historie ble presentert i lys av betydningen for internasjonal fredsforskning. Dette var svært vellykket og veldig stas. På bildet holder Agnete (for anledningen lydpike) mikrofonen mens Sveinung filmer en kommentar fra Andy Mack.

Dagens lunsj ble inntatt med fem kolleger på Ruby Foo på Broadway. Veldig god crossover asiatisk mat. Alle var svært fornøyde, med unntak av én hovedrett.

Lang kveld i PRIOs tegn

Søndag var vi først på vandring (Ales, Anders, Johs og Agnete) på Lower East Side, i China Town og Nolita. Det ble middag på en søt kafé ved navn BarBossa.

Om ettermiddagen og kvelden var det jobb, bl.a. med jubileumsmottakelse på ISA i New York, med rundt 120 deltakere (mer enn det dobbelte av det vi hadde regnet med). Bra! Etterpå gikk Anders og jeg ut med Gudleiv, en av dem som skriver PRIO-historien. Vi spiste nydelig italiensk mat på ReSette på 45. gate/7 West.

Skandinavisk meny på Manhattan

I dag har jeg vært på redaksjonsmøte i Security Dialogue på Times Square (men plakaten på husveggen er visst ikke til ære for alle fredsforskerne som har inntatt byen), mens gutta hjemme i Oslo har reist til fjells (Stølen). Etter redaksjonsmøtet var det "skandinavisk" middag på restauranten Aquavit på 55. gate. En selsom opplevelse. Er det jeg som har blitt veldig kritisk? Jeg ble i alle fall veldig skuffet, og det var ikke så mye skandinavisk ved det hele. Ikke godt nok, synes jeg. Det er dessuten helt klart at utlendinger ikke liker akevitt. Heller ikke de som liker brunost.

Agnete og havmannen

I tillegg til Akersberget (se nedenfor), har jeg den siste uken også vært på Nodee og på gode gamle Klosteret i Fredensborgveien. Nodee er populært og ikke overraskende veldig bra. Smekkfullt på en mandag og høy Vestkantfaktor og Vossvann. Hjemmesiden er litt irriterende, men det får være underordnet (online bordbestilling fungerte strålende). Klosteret ble i grunnen valgt fordi det lå i nærheten av jobben og hadde mandagsåpent, men overrasket med deilig mat og utmerket service. Man tror liksom at kvaliteten skal synke fordi steder har vært i drift i mange år...

Og av disse tre (Nodee, Klosteret og Akersberget) er det til min store overraskelse Klosteret som går av med seieren: Hyggelig, deilig mat, gode vinråd, ikke oppjaget eller jålete, perfekt akustikk for en jobbsamtale (ingen problemer med å høre hverandre, man merker nabobordene, men de forstyrrer ikke).

Jeg er i den heldige posisjon at jeg har spist middag med alle sisterunde-kandidatene til direktørjobben på PRIO. Derfor denne uvanlige restaurantaktiviteten. Lurer på om jeg skal bli sånn anonym restaurantanmelder i mitt neste liv? Spalten skal hete Agnete og havmannen. Havmannen skal alltid ta seg av fiskemenyen. Noen bud fra hovedstadspressen?

Noe entartet, dessverre

Jeg har gledet meg til å teste den nye restauranten Akersberget nederst i Telthusbakken. Daglige turer forbi på vei til jobb har lenge vist et spennende og digert oppussingsarbeid, og en dag i fjor høst lå restauranten der. Nå er stedet testet. Ivrig og kunnskapsrik betjening til tross: Dette var noe entartet. Særhetene i menyen var litt skremmende, og simpelthen ikke godt nok til å forsvares. Avisomtalene er imidlertid stort sett strålende, så jeg må tilbake og teste en gang til: Dette entusiaststedet må få en ny sjanse, kanskje neste gang de skifter meny?